I de aller fleste moderne former for digital lyd og/eller bilde, brukes i dag kodingsformer som begrenser størrelsen (bitraten) på datafil eller datastrøm, såkalt komprimering. Dette er ofte gjort for å tilpasse seg et medium, f.eks. i forhold til kapasitet. Såkalt "CD kvalitet", eller lineær lyd, krever stor bitrate (ca. 1,5Mbps). Hvis man skal lagre en slik datafil eller sende over en slik datastrøm via en analog linje, kan dette være veldig upraktisk uten å begrense bitraten.
Man startet derfor tidlig med å finne forskjellige metoder for å redusere bitraten. (Nicam er et eksempel på enkel komprimering).MPEG Layer II som brukes i DAB brukes også i i satellitt-TV (DVB-S) og på DVD. MP3 er en versjon av MPEG Layer III. Denne kodingsformen er svært kompleks og er tilpasset svært lave båndbredder, og passer veldig bra for deling av musikkfiler på Internett (analog linje) og lagring til små minnebrikker (MP3 spiller). Forskjellen i lydkvalitet på MP3 sammenliknet med MPEG Layer II, er svært liten fra ca.128kbps (dette er avhengig av lydmateriale) og oppover, men MPEG Layer II er mer robust enn MP3. I tillegg er det mer egnet for forskjellig typer lyd (tale, musikk m.m.) Alt i alt er MP3 svært lite egnet til profesjonell lydproduksjon, siden lyden blir forringet i en typisk kringkastingskjede (TV, radio).
Dette gjelder ikke i samme grad for MPEG Layer II. Et annet forhold som mange glemmer i denne sammenheng er at det er selve encoder'en som i høy grad bestemmer lydkvaliteten. Som kjent har noen MP3 filer god kvalitet, andre svært dårlig, tross samme bitrate. Forskjellen kan skyldes gode og dårlige encodere. Kringkasterne benytter MPEG Layer II kodere med svært høy kvalitet.
I senere tid er det også kommet nyere teknologier, som er enda bedre enn tidligere. Et eksempel er MPEG-2/4 AAC (Advanced Audio Coding). AAC er spesielt utviklet for å kunne kode mange kanaler samtidig (opptil 48 lydkanaler).
